PLS‎ > ‎PLS Programvare‎ > ‎

Programeringsmåter


Siden de første PLS'ene kom en gang tidlig på 70 tallet så har det skjedd en standardisering i måten man programmerer PLS'er på. De første PLS'ene kom jo lenge før de første PC'ene, slik at man var avhengig av en annen måte å programmere PLS'ene på enn ved bruk av PC. Gjennom de første årene så var det vanlig å bruke en liten håndterminal som var laget individuelt og unikt for den enkelte PLS.

For moderne PLS'er så er det helt vanlig å bruke en PC med spesielt tilpasset programvare for programmering av PLS'ene.

Gjennom årene så har det skjedd en viss form for standardisering av måten man programmerer PLS'ene på, på tvers av leverandørene. Man har i denne forbindelse vedtatt en internasjonal norm for programmering av PLS som heter IEC 61131-3. De fleste større PLS leverandører har nå tilpasset sine produkter til denne normen i større eller mindre grad.

Innenfor IEC 61131-3 så beskrives det fem hovedprinsipper eller "måter" å programmere en PLS på:


Ladder diagram (LD)

Dette er en programmeringsmåte som bygger på bruken av relelogikk. For de som har en bakgrunn fra oppkobling og bruk av rele og kontaktorlogikk, så vil "Ladder diagram" kanskje være den enkleste måten å komme inn i og ta i bruk PLS'en på. Ladder programmering er kanskje den mest vanlige måte å programmere PLS'er på, i alle fall for forholdsvis enkle anvendelser.


Function block diagram (FBD)

Denne programmeringsmåten bygger mye videre på di prinsipper som benyttes innenfor digital elektronikk. For den som er vant til å arbeide med digital elektronikk, så vil function block diagram være en meget enkel og grei måte å programmere en PLS på.


Structured text (ST)

Structured text eller på norsk "strukturert tekst" ligner mye på programmering i moderne høynivå script eller programmeringsspråk, slik som Javascript eller Visual Basic. "Strukturert tekst er en programmeringsmåte som kan passe godt for personell som har erfaring med denne typen programmering. 


Instruction list (IL)

Instruction list eller på norsk "instruksjonsliste" er en form for "lavnivåprogrammering" som kan minne om "assembler" eller varianter av programmeringsspråket "C". Denne programmeringsmåten er litt vanskelig å lære, men den kan gi en meget effektiv og fleksibel programmering. IL brukes en del i forbindelse med programmering av store komplekse automatiserte anlegg.


Sequential function chart (SFC)

Dette er en programmeringsmåte som er spesielt utviklet for sekvensielle styringer. Det er også mulig å programmere sekvensielle styringer ved hjelp av andre metoder, for eksempel ladder. SFC er sånn sett kanskje ikke så kjempe mye i bruk.

Comments