PLS‎ > ‎Eksempler‎ > ‎

En enkel sekvensstyring

En sekvensstyring er en styring av "hendelser" som skal skje i rekkefølge etter hverandre. En "sekvens" kan i praksis enten være begrenset på tid eller en "prosessbryter" som "sier fra" når sekvensen eller "hendelsen kan starte".


For at hver enkelt hendelse i sekvensstyringen skal kunne skje så må det være en "trigger" eller en "prosessbryter" som igangkjører den neste "event" eller "hendelse. Ved de ulike "eventer" eller "hendelser" aktiviseres ulike utganger på PLS'en. Et eksempel på en sekvensstyring fra hverdagen er en helautomatisk vaskemaskin som kjører et "vaskeprogram" (En sekvens av "hendelser".)

Det finnes spesiell programvare som er spesielt utviklet for å kunne programmere slike sevensstyringer, men det er også mulig å bruke "ladder" til å programmere enkle plS styringer. Nedenunder så skal vi vise, som et eksempel, hvordan vi kan bruke "ladder" til å utarbeide en enkel sekvensstyring, med fire "sekvens hendelser" kun basert på timere.

Vi bestemmer oss for at dette skal skje gjennom en rekkefølge på fire sekvenser.

    1. Når vi slår på "startbryteren" så skal sekvens 1 starte umiddelbart. I sekvens 1 skal bare utgang Q1 aktiveres.
    2. Etter 10 sekunder så skal sekvens 2 starte og da skal utgang Q1 og Q2 være aktivert.
    3. Etter nye 15 sekunder så skal sekvens 3 starte og da skal utgang Q3 og Q4 være aktivert.
    4. Etter ytterligere 10 sekunder, så skal sekvens 4 starte og da skal kun utgang 4 være aktivert.
    5. Når sekvens 4 er ferdig, så skal sekvens 1-4 kjøres på nytt intil "stoppbryter" aktiveres.

For å utarbeide et PLS program i ladder som utfører denne sekvensstyringen, så kan vi først utarbeide et såkalt "sekvensdiagram".


Vi har nå kommet så langt at vi kan utarbeide et PLS program i lader som styrer utførelsen av disse sekvensene.

Vi kan bestemme oss for å struktuere og bygge opp dette programmet ved hjelp av 4 programdeler som ivaretar hver sin funksjon. 

  1. Programdel 1 tar seg av start og stopp funksjonen, Her kan vi enten bruke en holdekrets og en "memory bit" M9 som "holder styr på" start og stopp fuksjonen.
  2. Programdel 2 består av 4 timere som "trigger" og "resetter" hverandre.
  3. Programdel 3 er bygget opp rundt 4 memory bits, M1-M2-M3 og M4 som bestemmer hvilken sekvens vi er inne i.
  4. Programdel 4 setter utgangene ut i fra hvilken sekvens vi er inne i.

Programdel 1:



Programdel 2:



Programdel 3:


Til sist så gjenstår det bare å "sette" utgangene slik som de skal være i de forskjellige sekvensene. Dette gjør vi i programdel 4.


Programdel 4:


I programdel 4 over, så kan vi lese ut følgende innhold: Utgang 1 skal ligge høy i sekvens 1 og sekvens 2. Utgang 2 skal ligge høy bare i sekvens 2. Utgang 3 skal ligge høy bare i sekvens 3. Utgang 4 skal ligge høy i sekvens 3 og sekvens 4.



Comments